Det er få som har satt så stort preg på homohistorien i Norge som Svein Skeid. I over fire tiår har han stått på barrikadene. Siste seier kom i fjor sommer da Verdens helseorganisasjon (WHO) fjernet fetisjisme som en diagnose.

Dette intervjuet stod opprinnelig i Lomme-Lenka, medlemsblad til SLM Oslo, utgitt mai 2019.

Det er med ærbødighet og ydmykhet man entrer leiligheten til Svein Skeid (68) på Enerhaugen i Oslo. Ikke bare er hele leiligheten innredet med bur, andreaskors og diverse BDSM-utstyr hengende på veggene i stuen, men Svein er ingen hvem som helst.

Han ble i 2000 kåret til Norges mest populære homofile mann, er innehaver av homoærespris fra 2003 for sitt livslange arbeid for homofile, fetisjister og BDSMere, samt kåret til en av Norges mest 10 innflytelsesrike homoer. For å nevne noe.

Fornektet BDSM

– Hvordan oppdaget du fetisjene dine?

Svein smiler og forteller:
– Det kom gradvis. Jeg husker at jeg i puberteten lekte med oljehyren til faren min. Jeg likte alt som var blankt og svart, men hadde ikke ord på det. Da jeg studerte jobbet jeg ekstravakter på Ullevål. I en pause gikk jeg inn på toalettet med et avisutklipp med bilde av en modell med blank svart jakke. Jeg skjønte da det gikk for meg at det også var jakken som tente meg.

-På den tiden var dette jævlig politisk ukorrekt, så for meg ble det en prosess hvor jeg kom ut to ganger – først som homse, og så som lærhomse.
Men det var ingen enkel prosess, forklarer Svein.

– Jeg kom ut både som homse og BDSMer i 1972. Skjønt, «komme ut» er å ta i. Jeg ville ikke vedkjenne meg BDSM-sidene av meg de første årene, og mye porno, gummitøy og sex-leketøy forsvant i søppelsjakta i høyblokka på studentbyen på Kringsjå før jeg kom inn i SLM- miljøet i 1980.

Går i gear offentlig

I dag er ikke Svein den som gjemmer seg vekk med sine fetisjer. Han går daglig i lær, gummi eller annet fetisjklær som faller seg inn. Enten det er på en tur til butikken, eller andre ærender.

– Jeg må ha vært en av de første som gikk i fullt lær på 70-tallet, og etter hvert i gummi på blant annet Venstres Hus, Metropol, Boys Club, Club 7 og London Pub, forteller Svein.

Varslet politiet

Scandinavian Leather Men (SLM) ble etablert i 1976. Festene ble arrangert i Wimpy bar, under gamle Metropol i Prinsens gate i Oslo. Det var en tøff start.

– Vi hadde både AKPere og politiet på nakken. Politiet trodde vi var nynazister fra 1976 til 1982. Derfor ringte vi politiet og varslet at det kom mange i uniform. Vi var livredde for å provosere.

Samtidig med utelivsboomen på 80- tallet, kom også hiv- og aids-epidemien. På den tiden var aids en dødelig sykdom, og Svein engasjerte seg sterkt i forebyggende arbeid.

– Folk døde som fluer frem til medisinene kom mot slutten av 90-tallet. Det var svært viktig å få ut informasjon, motivere og lære folk. Det er en del av lærkulturen og kameratskapet å ta vare på hverandre. Dersom min innsats har reddet ett eneste liv, så jeg svært glad for det.

Tøffe år for miljøet

Det var en tøff tid for SLM på 80-tallet. Flere presseoppslag satte SLM i et negativt lys. Dagbladet sammenlignet i 1982 SLM med ”Gestapos julebord”, og advarte over en helside mot ”…de sadomasochistiske lærgutta i SLM” og “en reaksjonær vind fra Amerika – en skummel subkkultur med sm, lær, uniformering og vold“.

– På 80-tallet var det ingen det ingen som var åpne, som tok fighten i media. Vi kom skikkelig bakpå, og i 1986 ble SLM lagt ned. Arkivet ble brent og alle spor ble slettet, utdyper Svein.

Sto fram

I to år arrangerte Svein «Svart natt»- fester hjemme i leiligheten sin på Enerhaugen, og i 1988 ble SLM Oslo etablert.

Svein blir ivrig og forteller:

– På 90-tallet kom SLM på offensiven igjen. Jeg tok initiativ til at vi skulle delta i paraden under Pride, og det gjorde vi fra 1991.

–Samme år stilte kjæresten min Tore Stensby og jeg opp på forsiden av lørdags-VG og over 6 sider (!) som lærhomoer. VG var på besøk på småbruket i Sørskogbygda og lagde en sak om kontrasten mellom de lærkledde i lærbaren på ”den skumle” Sorte Enke i Oslo, og to forelskede karer som kysset hverandre i enga med kua Lykkeros i bakgrunnen. Det ble et lite vendepunkt, forteller Svein litt stolt.

Kjempet for friskmelding

Fra 1987 og i ca 10 år framover ble Svein sterkt engasjert i den såkalte Spanner- saken. Lærhomoer ble arrestert i England for å ha skadet seg selv. Svein fikk med seg en rekke organisasjoner til å støtte saken. Han danner også SMIA for å jobbe enda sterkere seksualpolitisk.

Spanner-saken ble starten på Sveins sterke engasjement for å fjerne fetisjisme som en diagnose. Han er en av grunnleggerne av Revise65, som hadde sin spede begynnelse i 1994. Etter utrettelig innsats fjernet de skandinaviske landene diagnosen, og den store seieren kommer i juni 2018 da WHO (endelig) friskmeldte fetisjisme.

Bruker sinnet

– Du har stått på barrikadene i 4 tiår, hva er det som motiverer deg?

– Jeg blir forbanna på urettferdighet, og fordommer og dumskap, som psykiatrien leder an i. Når de sier vi er voldelige tror folk det er sånn. Det er mye sinne som jeg kanaliserer den veien der, sier Svein Skeid.

Vil skrive

Svein er ikke den som gir seg.

– Nå skal jeg skrive om homohistorie fra 1910. Det begynte i 1990 da jeg jobbet frilans for bladet Blikk, og møtte en 94 år gammel mann med klisterhjerne som fortalte om hvordan homofile møttes da han kom til Kristiania i 1913.

Det mangler ikke på engasjement hos Svein, gløden er der fortsatt.

– Helt avslutningsvis, har du noen råd til ungdommen som er nysgjerrig på fetisjer?

– Stengslene sitter inne i vårt eget hode. Folk er faktisk veldig nysgjerrig og åpne. Når jeg går i butikken eller andre steder møter jeg bare positive kommentarer.

Det er ikke uten grunn Svein er æresmedlem i SLM Oslo. Vi har alle mye å takke Svein for!